Strømmensaga har hatt stor aktivitet helt siden åpningen i 2009.  Les mer...

Midt mellom Lillestrøm og Strømmen - og bare 25 meter fra Strømsveien - ligger en perle som mange ennå ikke har oppdaget: En 1700-talls sag som sager akkurat slik de originale, vanndrevne oppgangssagene gjorde det.

Sagelva i Strømmen kan vise til et industrieventyr som knapt noen annen elv i Norge har hatt maken til. I Mølleparken kan du nå oppleve både sag og kvern som arbeider på gamlemåten. Begge henter sin kraft direkte fra elvas strømmende vann. Strømmensaga ble tatt i bruk i 2009, og Strømmenkverna skal innvies lørdag 3. mai 2014. Foreningen Sagelvas Venner ønsker velkommen til spennende visninger av saging på gamlemåten. Du kan se saga i begge etasjer. Ta med deg dine feriegjester og vis dem våre stolte sagtradisjoner ved Sagelva.

- Vi orienterer samtidig om lafting på det nye kvernhuset som nå er under oppføring, opplyser Steinar Bunæs.

Alle foto: Sagelvas Venner.

Et møllesteinsmonument ble montert i 2007, og et vanntrau for hestene er hentet fra et vertshus som lå ved den gamle Plankeveien. Trauet forsynes med rennende vann fra elva gjennom hele sommeren. Parken har også flere møllesteinsbord med solide trebenker rundt. Her er det bare å slappe av – med eller uten medbrakt mat. Parken er lett å nå. Både tog og buss stanser rett ved, og legger du spaserturen rundt Nebbursvollen passerer du rett forbi.

Historien bak
Sagelva har sitt utspring langt inne i Østmarka. Elva renner gjennom Strømmen og videre ut i Nitelva, og er dermed en del av Glommavassdraget. Fra rundt 1520 til 1860 ga elva kraft til en blomstrende sagindustri. Over en strekning på 1200 meter er det registrert opptil 30 oppgangssager, og i tillegg ga elva kraft til fem møller og annen tre- og stålindustri. Dette skapte grunnlaget for utviklingen av Strømmen som tettsted.





Sagelva har mange fossefall, og allerede i begynnelsen av 1500-tallet ble vannkraften utnyttet til sagdrift. Det ble bygd demninger ved fossefallene, og fra disse dammene ble vannet ledet ut på trerenner som førte fram til et vasshjul. Vannkraften drev hjulet rundt, og ved hjelp av akslinger ble kraften utnyttet til å trekke et grovtannet sagblad opp og ned. Sagtennene på bladet vendte ned, og mens bladet gikk opp og ned, ble tømmervogna med stokken med kjettingdrift trukket mot sagbladet. De fleste av sagene ble nedlagt i 1860-årene fordi det da kom effektive dampsager som kunne kjøre helårsdrift. I vårt distrikt havnet de fleste av disse sagene på Lillestrøm, og mange av sagarbeiderne ved Sagelva fikk da arbeid der.